tirsdag 31. mai 2011

Våg å være!

Søndagstur i Gamlebyen


Dette diktet av Hans Olav Mørk har fulgt meg i flere år - fra den gangen mannen min og jeg valgte å ta diktet med i heftet som gjestene fikk i bryllupet vårt. Nylig leste jeg diktet på nytt. Nå som livet har tatt en vending jeg ikke kunne forutse den lykkelige dagen for noen år tilbake fremstår teksten som sterkere. Spesielt linjene om det å finne sin egen vei - å ha styrke til å velge det man mener er riktig for en selv - treffer meg. Jeg håper veien jeg har valgt, og velger hver dag, vil føre meg framover!

Våg å være 
Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil -
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!

Hans Olav Mørk



mandag 30. mai 2011

Vår store lille jente er 2 år!

Hjerteknuseren vår er blitt 2 år - tenk at det er hele 2 år siden vi fikk hilse på denne nydelige jenten for første gang! Tiden har gått så alt for fort - og hun er allerede en stor fin jente som stadig forsøker seg på nye ord og triks. På samme tid føles det som en evighet siden hun beriket livene våre en solfylt dag i mai 2009 - det er vanskelig å forestille seg livet da vi 'bare' var to i familien.


Dagen ble selvsagt feiret som seg hør og bør med gavedryss og kaker - både prinsessen vår og vi to voksne var strålende fornøyde!

Vår og bedre form!

Det som skulle bli en kort pause inntil jeg hadde ferdigstilt noe nytt å vise fram viste seg raskt å bli en laaang pause - jøss som ukene flyr altså! Helsen har vært lite samarbeidsvillig denne vinteren - og det gjorde både lysten til å skrive og til å produsere noe nytt heller laber. Men litt har jeg da fått ferdig - og så snart jeg får tatt noen bilder skal dere få se hva jeg har syslet med i det siste!

Men takk og pris - rundt samme tid som solen, varmen og ja, våren gjorde sitt inntog begynte formen å krabbe oppover igjen! En ubeskrivelig følelse - og jeg har nytt det så godt jeg har kunnet! Jeg har kunnet glede meg over å kjenne solen varme i ansiktet godt tilbakelent i godstolen (hurra for nye fregner!), kafébesøk med en god venninne og ekstra leketid med datteren min (hurra for latter og fnising med verdens deiligste 2 åring!). Det er også blitt plantet litt ute og jeg gleder meg stort over at staudebedet snart eksploderer i farger!

Asalea i full blomst

I skrivende stund er det desverre ikke mye som minner om sol og varme - den siste uken har det vært reneste oktoberstormer med øsende regnvær og haglbyger. Jeg lengter etter solen igjen allerede!

Vi venter spent på jordbær